Del 2 - Selv-sabotøren

SELVSABOTØREN har styrt livet mitt i mangt og mye i mange, mange år, før jeg lærte meg å hanskes med han. Men selvsabotøren har ikke bare negativ påvirkning på oss mennesker, slik jeg ser det. Det positive er at han gir oss en påminnelse om å stoppe opp og tenke over det, altså hindre autopiloten å ta styringen.

Hans mantra er f. eks; Du er ikke god nok, klok nok, vakker nok, smart nok, ingen vil tro på deg, etc.

Han får deg til å sammenligne deg med andre, som du synes er mye mer enn du, og du blir så streng og pirkete med deg selv at du ikke kommer i gang og det nye prosjektet ditt er over før det begynte.

Har du noen gang latt deg stoppe av den impulsen?

Dette er selvsabotørens mantra som han peprer oss med, når vi får en god ide og planlegge å gjøre noe nytt, kanskje våge oss utenfor komfortsonen en smule. Vi mennesker gjør dette ofte fordi det er naturlig for oss å videreutvikle oss gjennom å oppleve nye erfaringer og lære noe nytt.

Slik jeg opplever dette er det ikke farlig å høre på den negative stemmen, det er nesten uunngåelig å ikke få det med seg. Det destruktive skjer når du lar selvsabotøren ta valgene for deg. Disse valgene tas alltid med rot i frykt og usikkerhet. Jeg har vært i utallige slike situasjoner.

Bare en sånn enkel sak som å lære seg å sei NEI. Hvor ofte har jeg ikke sagt ja, fordi jeg ikke turte å si nei, i frykt for å skuffe en annens forventninger på meg. Andre sine forventninger var selvsagt viktigere enn mine, verst av alt var at de andres forventninger kanskje bare eksisterte i mitt hode.

Det farlige med selvsabotøren er at han kan bli din LIVSSTIL! Det var det som skjedde meg. Så hva skjer i kroppen når du for eksempel sier JA, når du egentlig har lyst å si NEI, eller du gir bort tiden din til andre når du egentlig ikke har lyst og det ikke passer med dine planer? Da blir du stressa og når dette sklir ut kommer du i en kontinuerlig FIGHT and FLIGHT situasjon.

Dette er veldig negativt for kroppens funksjoner. Når man kommer i en langvarig FIGHT and FLIGHT situasjon, skaper hormonsystemet frykthormonene KORTISOL og ADRENALIN.

Det indre stresset aktiverer påslag av stresshormonene som sakte men sikkert svekker kroppens immunforsvar, man blir trøtt og glemsk og irritabel og sover dårligt.

Jeg var i en slik situasjon i mange år og ble veldig, veldig syk. Alt fordi jeg så inderlig gjerne ville gjøre andre til lags, jeg ville strekke til og være sosial i alle lag. Det utviklet seg sånn at jeg ble totalt viljeløs og jeg var villig til å gå langt utenfor min naturlige toleransegrense for den såkalte husfreden.

Jeg hadde mistet meg selv fullstendig, til selvsabotøren, med det resultat at stresshormonene kokte i en uavbrutt prosess som sakte men sikkert brøt meg ned, både psykisk og fysisk, nesten helt uten at jeg merket det. En dag var jeg ikke i stand til å kle på meg selv og så for meg et liv i rullestol. Men jeg våknet og drivkraften min til aldri å gi opp, reddet meg og jeg begynte så sakte å forstå min situasjon.

Ikke la dette skje deg.